PROSESSEN MED FRIVILLIG VERN

En frivillig og kostnadsfri prosess for skogeier

Skogeier styrer prosessen med frivillig vern på eiendommen sin, med bistand fra skogeierorganisasjonene. Dersom skogeier underveis ikke føler seg komfortabel med utfallet kan han/hun når som helst trekke seg. Alle utgifter som er tilknyttet verneprosessen dekkes av staten, og de eneste utgiftene som påløper skogeier er eventuell tapt arbeidsfortjeneste ved deltagelse på befaringer og møter i forbindelse med prosessen.

 

Skogeierorganisasjonenes rolle i verneprosessen

Dersom skogeier ønsker det kan han/hun få bistand fra en skogeierorganisasjon i verneprosessen. Skogeierorganisasjonene kan bistå med rådgiving, kartlegging, befaringer, taksering, myndighetskontakt, erstatningsforhandlinger og diskusjoner omkring bestemmelser i verneforskriften. Ofte kan sakkyndig hos skogeierorganisasjonene gjøre en foreløpig vurdering om området skogeier ønsker å tilby til vern har tilstrekkelig med verneverdier til at det er hensiktsmessig å utforme et tilbud til vernemyndighetene. Skogeierorganisasjonenes arbeid tilknyttet bistand i verneprosesser er dekket av staten, og er derfor kostnadsfri for skogeier, uavhengig av om området blir vernet eller ikke.

 

Hvem behandler vernesakene?

Det er Fylkesmannens miljøvernavdeling som avgjør om området som tilbys for vern har tilstrekkelige verneverdier til at det er aktuelt for vern. Dersom det er usikkerhet rundt verneverdiene i et tilbudt område vil Fylkesmannen utføre biologiske registreringer i området. Disse vil utføres av en selvstendig part. Der det er klarsignal om at området er aktuelt for vern vil miljømyndighetene oppnevne en sakkyndig for staten som vil delta i taksering og forhandlinger rundt erstatning sammen med skogeiers sakkyndig fra skogeierorganisasjonene. Fylkesmannen vil også stå for utarbeiding av verneforskrift for verneområdet. Forslag om vern av skogområder sendes på høring etter reglene i naturmangfoldloven før Fylkesmannen sender sin tilrådning om vern til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Verneområdene vedtas ved kongelig resolusjon.

SAKSGANGEN I VERNEPROSESSEN

Verneprosessen kan gjerne deles inn i fire faser. En verneprosess tar gjerne tre år fra start til slutt, men her er det store forskjeller fra sak til sak. Noen ganger kan det gå fortere, mens det i saker med mange involverte skogeiere kan ta lengere tid. Flere steder blir naturreservatene utvidet i flere omganger, og sånn sett kan arbeidet med et reservat forgå over mange år.

OPPSTARTSFASEN

Tidsperspektiv: Noen uker – flere måneder

En vernesak kan starte på flere måter. Skogeier kan selv ta kontakt med sin skogeierorganisasjon, og vil da kunne få en tilbakemelding fra denne på om det er aktuelt å utrede området for vern. I andre tilfeller er det skogeierorganisasjonen som tar kontakt med skogeier, da gjerne fordi organisasjonen har oppdaget miljøverdier i området som kan gjøre området aktuelt for vern. Siden en vernesak gjerne involverer flere skogeiere vil hvem som kontakter hvem gjerne variere innad i samme sak, men ofte er det skogeierorganisasjonene som gjør dette. Disse vil kunne gi råd om hvordan Verneområdet bør avgrenses, og dersom skogeier(ne) er enig i denne vil den bli brukt videre i et tilbud til Fylkesmannen. Avhengig av hvor mange skogeiere som er involvert i prosessen vil denne fasen kunne ta alt fra noen få uker til flere måneder.

 

TILBUD- OG UTREDNINGSFASE

Tidsperspektiv: Et halvt- et helt år

Når skogeier(ne) har bestemt seg for en eller flere alternative avgrensinger til verneområde, kan området tilbys til vern gjennom et tilbud til Fylkesmannen. Dette tilbudet inneholder kartskisse over området samt skogeiers krav til et eventuelt verneområde. Skogeierorganisasjonene vil bistå skogeierne i utformingen av tilbudet og stå for kontakten med Fylkesmannen dersom dette er ønskelig. Fylkesmannen vil gjøre en vurdering av om området inneholder miljøkvaliteter som tilsier vern, og ut i fra dette avgi et svar på om videre utredning skal gjennomføres. Dersom Fylkesmannen er usikker på om området inneholder slike kvaliteter vil biologiske registreringer i felt utføres før svaret avgis. Siden registreringene må gjøres i feltsesongen vil dette kunne utsette prosessen i et halvt til et helt år.

TAKSERING- OG FORHANDLINGSFASE

Tidsperspektiv: Inntil et år

Når det er avgjort om området er aktuelt for vern må det gjennomføres takster og befaringer for å avgjøre verdien av området som erstatningen skal baseres på. Staten vil oppnevne egen skogsakkyndig som vil delta på disse sammen med skogeiers sakkyndig fra skogeierorganisasjonene. Dersom skogeier har en oppdatert skogbruksplan for området, vil denne kunne benyttes i takseringssammenheng. Etter taksten er gjennomført vil staten gjennom sin skogsakkyndig beregne et tilbud som leveres skogeiers sakkyndig. Det vil deretter gjennomføres en forhandlingsprosess før eventuell avtale inngås. Fylkesmannen vil samtidig utforme et forslag til verneforskrift.

 

HØRING- OG SIGNERINGSFASE

Tidsperspektiv: Inntil et halvt år

I samsvar med saksbehandlingsreglene i naturmangfoldloven blir verneforslaget kunngjort offentlig. Kunngjøringen kan også gjøres tidligere i prosessen, da det ikke er bindende for skogeierens avgjørelse om vern. Verneforskrift vil deretter sendes på høring etter bestemmelsene i naturmangfoldloven. Avtale om erstatning, verneforskrift og avgrensing signeres så av staten og skogeier. Dette er en bindende avtale, og skogeier kan ikke trekke seg fra verneprosessen når denne er inngått. Rentene løper på erstatningsbeløpet fra signeringsdato.  Omtrent to ganger i året sender Fylkesmannen sin tilrådning til vern til Miljødirektoratet basert på de avtalene om frivillig vern som foreligger på tidspunktet. Miljødirektoratet sender så sin tilrådning til vern til Klima- og miljødepartementet. Endelig vedtak om vern fattes ved kongelig resolusjon. Etter vernevedtaket får skogeier utbetalt erstatning.